Hang gliding - morsom opplevelse!

Under Rio - oppholdet fikk vi tilbud om ulike

aktiviteter og der i blandt hang gliding. Dette hadde mange sett fram til lenge. Jeg Hanne M, Solveig, Susanne og Silje var også av dem. Jeg selv må si at gleden sank og frykten inntok mer når dagen var der og vi sto oppe på den stygghøye fjelltoppen. Den eneste veien ned var via en forvokst drage som var laget av tynne sammensydde duker.

Solveig er som kanskje flere kjenner til ei tøff jente. Hun hadde jobben med å berolige oss andre som ble mer og mer stressa da alvorets time nærma seg: "De bler fine utsikt, men skummelt - nei d komme d isje t å bli"

Vi prøvde å høre på Solveigs overbevisning og en etter en tok turen utfor og forsvant i horisonten. Vi måtte løpe på ramp som etter 10 meter ble borte under beina våre og vi kunne kjenne hvordan dragen tok tak og seilte avgårde. Når jeg selv stod der med utstyret på ryggen og en medpilot som stresset instruerte meg, kjente jeg at kaldsvetten kom. Jeg bestemte meg å bare la d stå til og mot alle odds tok jeg også beina fatt og løp utfor.

Etter lettinga ble jeg veldig overrasket over hvor lite skummel denne opplevelsen var. Vi seilte på vinden og fikk en unik utsikt over byen. Rio skyline er en vakker opplevelse og anbefales på d sterkeste! All frykt forsvant og jeg nøt turen ned til stranda,hvor vi landet. De fleste var enige om at d ikke var på langt nær så skummelt som de hadde trodd.
Her kommer noen bilder fra opplevelsen:)

Palmar Grande

Denne helga hadde vi det som kalles en utreisehelg. Det vil si at klassen delte seg, og ene delen ble igjen i Salta, mens den andre delen reiste inn i Bolivia igjen.

Boliviagjengen, som vi kalte oss, reiste først med buss i ca 9 timer før vi kom frem til grensebyen Yacuiba. Her overnattet vi, før vi reiste videre med en mindre buss til Palmar Grande.

Palmar Grande er en liten indianerlandsby i nærheten av Villa Montes. Det bor ca 40 indianerfamilier der.
Vi stanset ved en liten gård. Omringet av sand og sten og noen få trær, sto hovedhuset der. Selve huset hadde en åpen løsning. En vegg stod rett opp og ned og støttet taket. Taket var laget av uthulet tømmer, og disse fungerte på samme måte som våre takrenner, bare at regnet ikke ville samle seg på et sted, men renne ned på bakken foran inngangen.




Inne i dette hovedhuset satt en familie. Det var foreldrene og broren til David, en av lederne våre. Litt sjenerte, men med et nysgjerrig blikk hilste de på oss, og vi fikk sitte på stoler i ring rundt et langbord.


Snart kom middagen på bordet. Kirsti Synnøve kunne fortelle oss at dette var 17 kg geitekjøtt. Tilbehøret var kokt ris og mais.








Mens vi spiste geitekjøtt fikk vi selskap av ikke mindre enn fem kyllinger, to kalkuner, et par katter og en hund. De gikk rundt oss mens vi spiste, og snappet opp eventuelle biter som falt på gulvet. I tillegg til disse stod det ei papegøye innerst i det ene hjørnet. Den kunne si "Hola", og lage skrikelyder som var prikk lik et menneskebarn.





Et lite stykke fra hovedhuset hadde familien en flokk med kje. Disse kjeene var annerledes enn de vi har i Norge. Kjeene her har ører som henger rett ned, - lik en hund.
På baksiden av huset hadde de en steinovn. Det var her de bakte brød og kokte kjøtt. Bl.a hadde middagen vår blitt tilberedt der.

Geitekjøttet smakte godt, og vi tok oss en velfortjent siesta. Etter en stund vandret vi bortover til indianerlandsbyen for å besøke søndagsskolen der. Der ventet det en liten flokk med unger, og noen voksne.
Barna ilte til da vi tok frem godteri og blyanter. Dette var sjeldne saker!


Deretter nærmet dagens høydepunkt seg; fotballturneringen! I alt fire lag deltok. Tre av dem lokale, og vårt norske guttelag. Vi jentene fikk også en kamp.
Resultatet var svært tilfredstillende; guttene vant alle sine kamper, og hele turneringen. Jentene vant også sin kamp, uten å slippe inn et eneste mål!

Etterpå var det fotografering og utdeling av pokal. vi kunne gå fra stadion med Norges rykte neddrysset i heder og ære.
































Kvelden kom sigende, og det var tid for møte.
Her i Bolivia gjelder ikke det norske prinsippet for avtaler. I Norge kommer man presis til avtaler dersom ikke noe hindrer en. Her kommer man helst ikke presis. Dette er en eldgammel "skikk" som ligger som en kampestein i det bolivianske samfunnet. De fleste oensker nok å holde tida, men den ene rekner med at den andre ikke kommer tidsnok uansett, og den andre tenker akkurat det samme. Dette utarter seg som en ond sirkel, der ingen holder tida fordi de rekner med at ingen andre holder tida.

Vi satt i parken og ventet, da personen som skulle åpne lokalet kom, for så å finne ut at han hadde glemt nøkkelen. Da skulle møtet begynt for en halvtime siden.
Men guttene var full av tiltak, og de løp for å hente stoler. Disse satte vi under en lyktestolpe ute i den mørke natta, - midt i landsbyen.

Dette var jo egentlig en genial møteform, - ute i det fri. En kan tenke seg fordelene. Den terskelen som ofte synes lengst, er dørstokk-mila. En kan lett komme seg ut sin egen dør, men døren inn til møtet virker mer skremmende. En må kanskje møte sine egne naboer, og samtidig forlate sin egen stolthet.
Hvem vet, kanskje stod der noen gjemt bak et tre, eller sitt eget hushjørne og lyttet da David forkynte om Jesus.

Derfor kommer vi med en oppfordring til dere i Norge:

Ha møter i det fri så sant det lar seg gjøre! Ute i parken, på stranda og hvor det enn måtte være. En trenger ikke alltid fire vegger for å forkynne. Og en må aldri lukke døra.















SOLVARM HILSEN FRA OSS JENTENE I BOLIVIA

SUSANNE

HANNE MARIT

SILJE

IRENE

SOLVEIG

Litt sånn referat frem til nå!

Nå har me endeligt komt oss til Boganvillas i Santa Cruz.
Deilig å komma ein plass der me vett me snakver ein stund, så me kanvaskeklær ogtaoss litt til rette!!
Frem til nå har me opplevd ein heil masse del :)

Ihla Grande - varmt, fuktig og tropisk
Rio - Masse folk, stor by, kjekke fotballkamp, hang laiding, kristus statuen
Argentina - Salta (by i Argentina) Strikk hopping ned i elv :)
Santa Cruz frem til nå - avslapping, spa :) nydelig... !!

og innimellom alt dette har det våre reising både i buss, båt , fly og bil og litt taxi :) og kanskje litt til fots! :P
i mårå begynne undervisningen littmer seriøst :) blir og kjekt!! :)
her e litt bilder

Hangliding

Hei!
Nå har vi nettopp reist fra Rio De Janeiro. Det har vært noen hektiske dager, så vi rakk aldri å skrive her. Men nå har vi noen ledige minutter. vi sitter nemlig og venter på en flyplass i Paraguay. Vi skal til Santa Cruz, før vi reiser videre til Argentina.

Rio anbefales!
Selv om det er en utrolig stor by, med en svært myldrende befolkning, har den sin sjarm. Trafikken er noe for seg selv. I trange gater fantes det ikke fartsgrenser, og midt i byen, - der en i Norge ville kjørt i 50, kjørte en her i 80..

Vi sov på Winstor Hotel Florida, - et fem-stjernes hotell. Det var helt fantastisk å kunne sjekke inn og få et rom med air-condition, dusj og toalett igjen:)
Maten her er kjempegod. Hver dag er det frokostbuffé fra 06 til 11, og utover dagen er det

På lørdag var vi på fotballkamp. det var en fantastisk stemning! 3-0 til Fluminence. Mot slutten av kampen dro alle mennene av seg skjorta og danset i regnet. Etter hvert begynte det å lyne og tordne, og alt endte i et virvar av trommelyder, sang og dans. Ganske uvant for oss trauste nordmenn:)

I går prøvde vi hangliding! Det var en uforglemmelig opplevelse. Vi stod opp tidlig, presis 0650, for å rekke frokost og avreise 0800.
Den ble dessverre utsatt gang på gang pga dårlig opppdrift, men kl 1600 fikk vi endelig dratt avgårde.
Hanglidingen foregikk sånn:
Vi fikk hver vår pilot, som skulle styre selve turen. Alt vi skulle gjøre var å løpe sammen med piloten utenfor en rampe, og deretter skulle vi fly noen minutter. Deretter landet vi på myk sand ved havet.
vi skal prøve å oppdatere skikkelig snart:D

Klem Susanne, Hanne Marit, Solveig, Silje og Irene:D

Ilha Grande

Hei!
Ilha Grande er fantastisk! maatte reise i to timer med buss fra Rio De Janeiro, og deretter dro vi i en aapen baat i to timer foer vi endelig kom fram til Ilha Grande. Her fikk vi valget mellom aa sove i aapen baat eller paa hotell, og alle vi jentene valgte hotell. Det er vi saa glade for! Da fikk vi dusj, toalett og oppredde senger.

Ilha Grande er like fin som paa bildene. Noe av det foerste vi gjorde var aa bade paa stranda. Sanden paa stranda er som gull. Den er grovkornet og glitrer i kontrast til det groenne og blaa havet.

Den andre dagen leide vi en baat og dro til den Groenne Lagune. Vi hadde med oss snorkleutstyr og hoppet rett fra baaten og ut i vannet. Vi fikk se mye fint under havoverflaten. Inne med kanten saa vi korallrev og smaa eksotiske fisker. Jeg og tre andre snorklet et lite stykke unna de andre, og plutselig svoemte vi over havskilpadder. En groenn og en blaa. De var skjoenne.
I tillegg til et yrende havliv er ogsaa skogene her frodige. Insektene i skogene her lager sterke lyder. Vi trodde foerst at det var hoysopentledninger og sveisemaskiner vi hoerte, men vi fikk senere vite at det var smaa insekter.

Den tredje dagen dro vi til Lopez Mendes. En av de aller vakreste strendene i verden. Den hadde kritthvit sand og havet var azurblaatt. Jeg var svimmel lenge etter aa ha kastet meg paa flere meter hoye boelger.

For aa komme til denne stranda maatte vi ta baat, og saa gaa igjennom jungelen. Der saa vi apekatter og kolibrier, og dessuten et skilt der det var advart mot krokodiller!

Men slapp av, vi lever alle sammen i beste velgaaende:D

Klem Susanne

Oslo første stopp

Sola er god, Sola er toppen!!

Sola er endelig kommet, selv om den offesielle soldagen var i går, så kom den for fullt i dag!

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves !!

Det er deilig å bli blenda igjen av sola! helt nydelig, dette skal vi altså leve med i 10 uker fremover ++

Sola er altså en stor feiring for Tromsø by, vi har feiret det med solboller her på fjellheim!! Veldig god lunsj på soldagen!

Ha en solskinnsfull dag :)